Dette er Oslos bråkmakere

oktober 2026 · Oslo

Klokka er litt over ett på natta, og jeg står i mørket med en ettåring på armen. Nå er han våken igjen, fordi en sjåfør har valgt å gi full gass gjennom gata vår med det som må være et modifisert eksosanlegg. Det bråker som et helvete.

Vi kjøpte leilighet i Uelands gate i Oslo og forsto naturligvis at det ville bli støy. Det var en del av prisen, og det er greit, det tåler vi. Folk pusser opp, graver opp gater, synger i fylla, tuter på hverandre og utrykningskjøretøy skal selvfølgelig få lov å ploge gjennom gatene når de må. Men dette er ikke verstingene, ikke på langt nær.

Toppen av lista er privateide, bråkete kjøretøy. Oslos virkelige bråkmakere.

Jeg er en søvnløs småbarnsforelder, så jeg er ikke helt nøytral i denne debatten. Men jeg jobber med datamaskiner, så i stedet for å hytte med neven, satte jeg en mikrofon på taket og lot tallene tale.

57 døgn med mikrofon på taket

I mai og juni 2026 la jeg en mikrofon på skråtaket vårt, ca 20 meter fra veien. Den registrerte alt som var høyere enn 72 desibel i mer enn to sekunder. Hvorfor 72 dB? Jeg testet systemet uker i forveien og sorterte lyder som potensielt kan vekke meg eller sønnen min, med lyder som lå under tålegrensa.

Det er høyt nok til at vanlige biler, vanlige motorsykler, busser, lastebiler ikke klarer å utløse den. Vanlige hei-der-tuting trigger den heller ikke, litt må vi tåle. Det som kommer over, er virkelig høyt.

Sirenene fungerer tilfeldigvis som en kontroll av målingene. Loven bestemmer hvor høy en utrykningssirene skal være, og de høyeste sirenene i dataene mine havner midt i det lovpålagte området. Mikrofonen kan bomme med et par desibel, men ikke med ti, og der jeg har vært i tvil, har jeg rundet ned.

Til sammen ble det nesten 12 000 lydhendelser på 57 døgn. Jeg hørte på og sorterte nesten tusen av disse selv, og brukte kunstig intelligens til å sortere resten. Stikkprøvene jeg har tatt etter dette har alle vært riktige.

Én bråkmaker hvert ellevte minutt

På 57 døgn kjørte 4 509 bråkmakere forbi, 79 hver dag. I samme periode telte Statens vegvesen over 800 000 kjøretøy på andre siden av rundkjøringen på Alexander Kiellands plass (tellepunkt 62991V604777). Bråkmakerne er altså under én av hundre, sannsynligvis langt færre, fordi kjøretøy kan også komme og gå fra Waldemar Thranes gate uten å telle med.

Verst er kveldene; mellom klokka 19 og 22 har jeg målt i snitt 16 bråkmakere, hver kveld, én hvert ellevte minutt. Man venner seg ikke til det slik man venner seg til suset fra en motorvei, fordi lyden kommer ut av ingenting og dirrer i vinduene i løpet av et par sekunder.

Mange tror, som jeg gjorde, at det er sirenene som er verst. Det stemmer ikke. Mellom 19 og 07 var det 1 776 bråkmakere og 189 sirener, altså ni ganger så mange bråkmakere. Av grafen kan du se at utrykningskjøretøyene er ganske flinke å slå av sirenen på kvelden, og heller bare ty til lyssignal. Og dette er i en gate med to sjukehus i enden.

Allerede ulovlig. Tre steder.

Desibel er litt lumskt, fordi skalaen ikke er som en vanlig linjal, den er logaritmisk: 70 desibel høres omtrent dobbelt så høyt ut som 60 desibel.

En typisk bråkmaker måler 77 desibel oppe på taket, og én av ti måler 85 eller mer. En vanlig bil har lov til å lage 74 desibel når den testes på 7,5 meters avstand, og det tilsvarer rundt 65 hos meg. Regner jeg den høyeste tidelen tilbake til samme avstand som i testen, ligger de rundt 20 desibel over grensen. Det høres omtrent fire ganger så høyt ut som det loven tillater.

Og det er allerede ulovlig. Tre steder! Vegtrafikkloven § 3 sier at man skal kjøre slik at andre ikke unødig forstyrres. Trafikkreglene § 16 forbyr unødig støy i tettbygd strøk. Kjøretøyforskriften § 24-1 sier at et kjøretøy skal være bygget slik at det ikke lager unødig eller sjenerende støy. Lovene finnes. Men jeg tror ikke det er noen som håndhever dem. Og den som kjører for å bli hørt, kjører sjelden sakte. Så det er nok heller fire lover de bryter.

Én ekstra oppvåkning per natt

Vinduene våre er tjue år gamle og demper rundt 25 desibel. En typisk bråkmaker om natta blir da omtrent 50 desibel ved puta. Verdens helseorganisasjon anbefaler under 30 på et soverom om natta.

Det finnes forskning på hvor ofte slike enkeltpasseringer vekker folk. Avhengig av hvilken studie man legger til grunn, gir bråkmakerne på gata vår mellom 0,13 og 1,24 ekstra oppvåkninger per natt. Hver bil gir bare en liten risiko, men det kommer 31 av dem i løpet av en vanlig kveld og natt. Rundt flyplasser er et vanlig mål at flystøyen skal gi under én ekstra oppvåkning per natt, det finnes både de som regulerer og håndhever dette. Gata vår ligger over dette, bare på grunn av privatbiler. Studiene er gjort på voksne, og så vidt jeg vet har ingen undersøkt det samme for ettåringer.

Alt dette er med vinduene lukket. Om sommeren, når man helst vil ha dem åpne, må vi holde dem igjen. Ironisk smilefjes.

Oslos borgere hører det kommunen ikke ser

Kommunen måler støy som et gjennomsnitt over hele året. Jeg har tatt vare på desibelmålinger hvert eneste sekund gjennom perioden og kan derfor regne ut hva gjennomsnittet hadde vært uten bråkmakerne. Det hadde sunket med 0,27 desibel, altså nesten ingenting, fordi bråkmakerne bare står for mindre enn én prosent av tida. Problemet er sjeldent, kort og voldsomt, og det er nettopp det et gjennomsnitt jevner ut. Dette er ikke et problem man løser med støyskjerming eller "stille asfalt".

To billige forslag

Jeg må innrømme at jeg har ikke så mye tro på bedre skilting eller lavere fartsgrenser eller andre tradisjonelle tiltak. Jeg vil anbefale å se litt utover vår egne landegrenser.

Kontrollér støy slik vi kontrollerer fart. I Brussel står politiet langs veien med håndholdte lydmålere. I 2024 strøk 17 prosent av motorsyklene de stoppet, i 2025 hele 35 prosent. De blir hanket inn, må på full teknisk kontroll for egen regning hvis kjøretøyet er modifisert. Lovene har vi allerede. Det mangler bare noen som holder måleren. Andre steder, blant annet i New York og Frankrike, prøver de automatiske støykameraer, men myndighetene har så langt ikke fått utstyret typegodkjent.

Mål og publiser antallet. Statens vegvesen har tellepunkter i mange rundkjøringer som allerede teller hver bil. Sett en lydmåler på dem, og publiser hvor mange kjøretøy hvert døgn som passerer over 75 desibel. Da forsvinner ikke bråkmakerne i et gjennomsnitt lenger, men blir et tall noen må svare for. Australia har gjort dette for flystøy.

Mer?

Dette er en kortversjon. Har du spørsmål om tallene, metodene eller vil du ha data for en bestemt periode, ta gjerne kontakt på hei@torvald.no